Det er over alt hvor det diskuteres hund, på alle diskusjonforumer som finnes på nett. Hormonelle hannhunder, det stresses, ules og pipes, guttene nekter å spise så det må helt sikkert være løpetid i nabolaget- rådet alt for mange kommer med er enkelt og greit: Kastrer den stakkars frustrerte hannhunden som ikke får seg noe. Men er det egentlig ett så stort problem med hormonelle hannhunder? Eller sitter det mest i hodet til eieren?

Er alle hannhund overhormonelle?

På tur i Drammen sentrum med 2 hannhunder og Cayenne

Grunnen til at jeg lurer på om mye av dette kan sitte i hodet på hunde eieren som overføres til hunden, er på bakgrunn av hva jeg opplever når vi er ute å på tur når Cayenne har løpetid. Når en bor sentralt så møter en alltid på andre som også er ute på tur og som oftest blir det til at en stopper opp å tar en prat. Lar hundene hilse, og gjerne leke litt med valpebølle.

Cayenne som den damen hun er sier gjerne litt i fra og holder seg alltid i bakgrunnen.- Er man dame så er man dame og da oppfører man seg nemlig.

Hannhunder bruker alltid å respekterer  Cayenne, siden jeg har med meg mine 2 gutter Joey og Jackson så tenker de ikke over at det kan være noe annet enn vanlig nysgjerrighet fra sin hunds side, når han forsøker å hilse på Cayenne-  alle vet jo at damer kan være litt sære så det er helt greit liksom…og når hun sier i fra- så respekteres det og ikke noe mer stress.

Så vi blir gjerne stående å prate litt løst og fast alt i fra 5-10 minutter om ditt og datt..  når de klager over at det er såå mye lukter rundt omkring, for hunden er liksom ikke seg selv for tiden så  helt sikkert masse løpetid, så sier jeg bare jaha- er vel tiden for det nå. At de har stått i 5 minutter med ei løpsk tispe uten at hannhunden har reagert er de lykkelig uvitende om.

Hannhunden har nemlig ikke stresset på noen som helst måte som kan tilsi at rett foran de er det ei rålekker dame med løpetid!

Men de gangene jeg informerer om at Cayenne har løpetid- er det bare å glemme å ta en koselig prat, ingen leking eller, for da blir alt bare kjas og mas så det er bare å gå videre.

Denne observasjonen har jeg gjort nå over 2 løpetider.. er det rart jeg undrer om stresset mange ganger er ett problemet skapt av oss mennesker, bare for at det forventes at hannhunder skal være sånn?

Vet at hannhunder kan  være en prøvelse i puberteten, har selv en valpebølle her som er midt i tenårene med alt hva det medfører, og ja det er litt ekstra stress akkurat nå med denne løpetiden her hjemme,  men før en vurderer å fjerne friske kroppsdeler :  Gi hannhunden mulighet til å bli voksen  som jeg skrev i ett tidligere innlegg.

Ønsker du å lese mer? Klikk her for en oversikt