Jeg trives best når jeg har mulighet til å ha Joey og Cayenne med meg,vi er liksom ett team vi 3 så derfor digger vi best den tiden på året hvor det er ålreit å være ute.Hund er i dag ett kjært familiemedlem for de aller fleste, mange  som i mitt tilfellet med voksne utflyttet barna har hunden blitt en slags substitutt. På lik linje med det å ha barn hjemme så er hund noen man har ansvaret for, noen man har omsorg for. Det er mine hunder- mitt ansvar og hele tiden sørge for at deres beste blir ivaretatt.

 Det er mine hunder- mitt ansvar

På by tur med hundene

 

For å kunne ha med seg hund i det offentlige rom , for at det skal være hyggelig for alle så fordrer det at hundene er veloppdragne,sosialiserte og ikke minst at man tar hensyn. Litt usikker på om det er fordi at Cayenne og Joey er så vakre, eller om det er fordi at de er så avbalanserte og rolige når vi er byen, eller en kombinasjon? Uansett så har vi har blitt veldig vant til at det kommer både barn og voksne for å hilse på.

På samme måte som man leser trafikkbildet når man kjører bil, forsøker jeg å lese enhver situasjon som kan oppstå når vi er ute å går i byen,

  • Vil hilsing på den hunden gå bra?
  • kommer det løpende barnet mot hundene?
  • Er det menneske redd hunder?

Cayenne som den sære dronningen hun er , kan være litt selektiv med hvem hun har lyst til å hilse på,  Joey derimot er som mannfolk flest, blir han klødd på ryggen så vanker det gladelig suss til alle, om de ønsker det eller ei . Så når jeg ser at det kommer  en unge løpende bort for å hilse- så sørger jeg alltid for at Joey er den første de møter, samtidig  med en advarsel til foreldrene » de får en suss altså»- synes ikke foreldrene det er noe ok, så får de ta bort ungen sin, men det er mitt ansvar at hilse situasjonen blir så behagelig som mulig for alle parter.

I motsetning til voksne så forstår  barn veldig godt når jeg forklarer at Cayenne liker å bestemme selv hvem hun vil få kos av og ikke, i stedet for å presse henne så gjør barna det meste naturligste av alt- nemlig overser henne og eller konsentrer seg om Joey.  Siden Cayenne  elsker kos, så tar det gjerne ikke så lang tid før hun også får masse kos.

Voksne derimot -gjerne de som har lest/hørt hvordan man skal hilse på fremmede såkalte redde hunder- de  må jeg som oftest bli sint på, det har skjedd at jeg har følt at de har presset Cayenne for mye, så da er det på tide å gå derifra.

For selv om vi synes det er kos at folk vil hilse på hundene så skal det aldri gå på bekostning av hundenes komfort sone! Den er det kun jeg som kjenner til, det er ingen andre enn jeg som er ansvarlig for at mine hundenes ve og velvære hele tiden blir ivaretatt.

Det er mine hunder- mitt ansvar!

 

Ønsker du å lese mer? Du finner en oversikt her